Da har jeg flyttet til byen igjen. Og godt var det. Jeg er ikke vant til å bo hjemme, så det var på tide å komme seg ut. Med tanke på både meg og foreldre.

Onsdag var den store flyttedagen. Vi startet på tirsdag med å lempe inn i 3 biler. På onsdag måtte jo jeg på jobb, så da overtok mamma og pappa den resterende lempinga. Som i hovedsak besto av møbler. Utpå dagen fikk jeg en noe desperat telefon fra mamma, hvor hun nærmest tryglet meg om å komme tidligere hjem fra jobb. Det er jo ikke bare bare, men jeg fikk til å gå 20 min tidligere.

Vel hjemme, altså i leiligheten, heiv jeg meg over esker og slikt. Jeg tenkte jeg skulle hjelpe til med lemping ut av biler, men fikk beskjed om å være i leiligheten og heller plassere esker hvor de skulle være. Det gikk egentlig veldig fort å ta ut av bilene. Plutselig var de tømt! Da ble det en liten pause, før jeg og pappa dro til Lefdal og IKEA på shopping. Det ble flatskjerm, tv-bord og bokhylle. Jeg var meget fornøyd!

Enda en liten pause ble fullført, så startet pappa på møblene og tven. Jeg og mamma ryddet ut av esker og plasserte der hvor det skulle plasseres. Vi ble selvsagt ikke ferdige, men kom ganske langt. Jeg og mamma bar tomme esker ned i boden, for å få de unna. Tven kom opp og alt virket. Til og med internettet funket, helt til senere på kvelden.

I ti-tiden dro mamma og pappa hjem. Da var vi alle slitne. Jeg heiv en pizza i ovnen og satt meg i sofaen. Og der ble jeg sittende til jeg la meg. Jeg orket ikke le på lilletåa engang.

Dagen etter sto jeg opp i mer eller mindre koma. Jeg var helt ustlitt. Hadde null energi, så jeg kjørte på jobb. Enda det bare tar 10 min å gå. Dagen snirklet seg avgårde. Jeg hadde kjøkken den dagen. Det vil si at jeg er kun på kjøkkenet, lager mat til barna osv. Jeg tenkte kanskje at det var greit, siden jeg var så sliten. Men jeg glemte at det betydde at jeg sto mesteparten av dagen. Man sitter ikke så ofte når man har kjøkken. Noe som sleit meg totalt ut. Jeg orket ikke smile. Jeg bare gjorde det jeg absolutt måtte.

Da jeg var ferdig på jobb, kom tante. Vi handlet, spiste middag og heiv oss over noen esker. Etter middagen hadde jeg mere energi og så ikke så mørkt på eskene som sto på stua. Vi fikk tømt en del esker, la bøker og pynt her og der i hyller. Bare for å få unna eskene. Esker vi ikke fikk tømt ble satt på soverommet og tomme esker ble bært ned i boden. Plutselig var stua så og si ferdig, foruten plassering av pyntegjenstander og slikt. Det ble riktig så koselig!

Koselig eller hva?

Ganske så fornøyd med flatskjermen min!

Mitt fine kjøkken.

Fredagen ble rolig. Jeg ordnet ikke noe, annet enn å vaske en del håndduker som var blitt brukt til flyttinga. Jeg kjøpte vin på vei hjem fra jobb. Som jeg koste meg med til langt på natt. Jeg mollkoste meg, som man sier!

På lørdag prøvde jeg å plassere litt pynt og slikt. Noe ble plassert, mens resten er jeg usikker på. Jeg får bruke tida på det. Plutselig finner jeg ut hvor jeg vil ha det. Bilder på vegger kommer etterhvert. Jeg må kjøpe noen bokser på IKEA, som jeg kan ha i mitt store garderobeskap. Så jeg kan lagre unna ting jeg ikke bruker så ofte, slik at det ikke står fremme og samler støv.

Jeg elsker leiligheten, og håper jeg kan bo her noen år. Utsikten er flott å se på! Og jeg er veldig glad jeg har balkong, selv om jeg ikke har ettermiddagssola.

I dag (altså søndag) har jeg gått tur, for å sjekke hvor lang tid jeg bruker på jobb. Jeg gikk en ekstra runde, siden det tok veldig kort tid å gå til jobb. Da jeg kom hjem valgte jeg trappene! Juhu! Jeg var ikke lenge hjemme, for jeg bestemte meg for å dra på Elixia med det samme. Jeg hadde jo ikke noe annet å gjøre. Der ble det litt over en times treningsøkt. Herlig!

Nå skal jeg slappe av resten av kvelden. Det blir Himmelblå og Ingen grenser!

Ha en fin søndag, alle sammen.

Tags: Flytting,fornøyd,leilighet,sliten,trening
Categories: Dagligliv
5 Comments »

Eller bare stor? Overvektig? Kraftig? Rund?

Det er ikke lett å leve i en verden, hvor man helst skal være radmager. Det skal ikke mye til før man får stempelet overvektig. Jeg er overvektig. Sansynligvis feit i manges øyne. Og hver dag ser jeg reklamer på reklamer om slankemiddel, trening, klær osv.

Jeg trener to ganger i uka, går turer så ofte jeg kan/orker, jobber 100% i barnehage, prøver å spise så sunt som mulig. I helger spiser jeg fruktsalat en av dagene og snop den andre. Slik at jeg ikke spiser snop hele helga. Jeg er nok sunnere enn mange av mine venner. Men det folk ser er en overvektig 26 åring, som de helt sikkert tror ikke gjør annet enn å stappe i trynet. Og Gud forby at jeg røyker.

Folk dømmer. Jeg skal ikke sitte her å si at jeg aldri dømmer, men jeg har begynt å ta meg selv om jeg gjør det. For hva vet vel jeg? Om jeg ser en radmager jente, så er det lett å tenke “når spiste du sist da?”. Jeg vet jo ikke om hun sliter med spisevegring? Eller om hun bare er sånn? Det samme gjelder de som dømmer folk som er store. Hva vet vel de? De vet ikke om de trener. De vet ikke om de går på diett. De vet ikke om de lider av spiseforstyrrelser. For ja, det er faktisk en spiseforstyrrelse om du spiser og spiser hele tiden, og ikke ser at du går opp i vekt. Det samme som at en med anoreksia ikke ser at han/hun går ned i vekt.

Men å være overvektig er tabu. Det er flaut. Og det er ofte ens egen feil. Men det kan også være andres feil, tro det eller ei. For folk som har hørt fra de gikk i barneskolen at de er store for alderen av helsesøster eller leger. Fått slengbemerkninger fra medelever. Da er det lett å leve opp til det du hører, selv om man kanskje ikke legger merke til det selv.

Jeg er dritt lei av å høre om overvekt. Men jeg må jo likevel gjøre noe med det. Og det gjør jeg. Det synes ikke for de som ikke kjenner meg. De vet ikke hva jeg gjør. Jeg går ikke rundt og prater om slanking og trening hele tiden, for da kommer jeg til å gå på veggen. Jeg slanker meg ikke. Jeg lever bare sunnere. Så får det gå som det går, forhåpentligvis rette veien.

Dette er ikke et trist innlegg. Det er bare noe jeg lenge har tenkt på å skrive, men brukt lang tid på å få til. Jeg går ikke rundt og syns synd på meg selv. Mye er min egen feil, men ikke alt.

Tags: overvekt,trening,å dømme
Categories: Dagligliv
13 Comments »

Idag har jeg hatt minimalt med energi. Våknet uten den og slik fortsatte det utover dagen. Det førte selvsagt til at jeg hadde mindre tålmodighet, men det gikk ikke utover jobben da. Man må jo være proff!

Etter jobb måtte jeg henge i 2 timer, før jeg skulle på trening. De timene brukte jeg på City Syd. Jeg tenkte jeg skulle finne meg noen fine klær til jul. Jeg landa på KappAhl og gikk gjennom det meste. Fant et skjørt jeg tenkte jeg kunne kjøpe, men fant ikke noen fine topper. Er da så mye rart i butikken for tiden. Jeg liker ikke glitter og perler på klærne jeg! Så da gikk jeg tomhendt ut av KappAhl. Var innom flere klesbutikker, men da var jeg blitt så lei at alt så stygt ut.

Derfor kjøpte jeg meg Michael Jackson’s This Is It cd’en i stedet! Som plaster på såret. Og var litt mer fornøyd da jeg forlot kjøpesenteret.

Siden jeg sånn halveis hadde glemt hvor bilen sto, så klarte jeg å finne feil bil. Det var samme modell og alt. Til og med like møkkete! Jeg putta nøkkelen i døra og vrei om- vel, prøvde å vri om. Jeg trodde døra var spekt eller noe. Så jeg tok i litt mere. Og plutselig hørte jeg at alle dørene åpnet seg. Jeg har da ikke sentrallås, tenkte jeg! Gløtta inn i bilen og så at ting var litt annerledes enn sist jeg forlot min bil. Så jeg strena uskyldig videre og fant min bil ikke langt unna. Oops!

Jeg ble meget overrasket over at MIN nøkkel klarte å åpne en annens bil! Er det virkelig så enkelt?? Gjett om jeg tar med meg verdisaker fra bilen fra nå av.

Energien var like dårlig på treninga, forresten. Men jeg fullførte da, sånn halveis!

Tags: bil,energi,Michael Jackson,shopping,trening
Categories: Dagligliv
6 Comments »