I dag fyller pappan min 55 år. Hurra!! Dette bildet viser en yngre versjon av han, men selv om han er blitt eldre er han ikke blitt mye så mye glupere enn hva han var den gang. (Ja, det er meg ved siden av….jeg, derimot, har blitt mye glupere siden den gang).
Pappa feirer bursdagen sin på jobb i dag. På søndag ble han feiret hjemme med kaker og gaver.
Den noe gråere versjonen av pappa, men ellers den samme 
Håper du får en fin dag, pappa! 
I går braket det løs i Trondheim. Jeg la merke til at det ble så himla mørkt inne, og måtte skru på lys. Noe jeg ikke pleier å måtte gjøre så tidlig på denne tiden av året. Ute blåste det og det så ut som det regnet. Men det som så ut som regn, var hvitt pollen som ble blåst øst og vest. Jeg elsker jo torden, så jeg stilte meg opp på balkongen og ventet på at det skulle sette i gang.
Det lyste opp og jeg reagerte med å huke meg bittelitt ned. Som om lynet skulle treffe akkurat meg liksom… Instinkt sikkert. Så kom det beste: tordenet! Jeg elsker at jeg kjenner det i kroppen og at huset rister litt. Herlig! Det beste er at her jeg bor nå har jeg PRIMA utsikt. Femte etasje med utsikt over Trondheimsfjorden. Nice!
Egentlig er det litt rart at jeg liker torden og lyn så godt. Da jeg var lita, i to-tre årsalderen, slo lynet ned i huset vi bodde i. Vi bodde på toppen av en bakke, i en åpning i skogen..på en måte. To hele hus. På den tiden hadde man kanskje ikke verdens beste beskyttelse på sikringskap, og det fikk sikringskapet vårt svi for. Fryseren gikk også til dundas, det vil si motoren i fryseren. Alle lyspærer knuste og det kom gnister ut av kontaker. Dette husker selvsagt ikke jeg, men jeg har blitt det fortalt i senere tid. Vi satt visst og spiste middag under nedslaget.
Dette førte selvsagt til at jeg var livredd torden og lyn en god stund i ettertid. Jeg husker ennå at jeg klatra opp på første og beste voksne person hvis det plutselig brakte løs. Spesielt hvis jeg var ute og ikke var forberedt. Hvis jeg var inne når det tordnet og lynte, satt jeg gjerne under stuebordet. Jeg husker også at mamma kom løpende nedover bakken i tresko da jeg kom hjem fra skolen en dag. Det tordnet og lynte som bare det, og hun visste at jeg kom til å være livredd. Mamma til unnsetning! Godt hun ikke brakk ankler og bein i redningsaksjonen. Å løpe i tresko er kanskje ikke det lureste her i verden!?!?
Etterhvert ble jeg tydeligvis mindre redd. Og nå går jeg helst UT når det tordner. Enda bedre er det om floingen har startet. Da får man virkelig føle på kroppen at det er uvær. Er jeg rar?
Tanta mi gjør akkurat det samme som meg. Mora mi sitter helst inne i en stol med bena oppunder haka. Mormora mi skulle vel helst ha hatt helse nok til å kunne gjemme seg under stuebordet. Det er rart hvor forskjellig man er.
Da var streiken over. På onsdag rakk jeg så vidt å sitte streikevakt, før vi fikk beskjed om å pakke sammen. Egentlig litt kjipt. Jeg trivdes som streikevakt. Jeg syntes fellesskapet med fagforbundet og Unio var wonderbar. Men en gang måtte det vel ta slutt.
Jeg og en kollega tok med oss vestene og loggbøker og dro til Trondheim Torg, de måtte vi nemlig levere inn. På torget spilte Too Far Gone. Egentlig skulle de vel spille for å holde motivasjon i oss streikende, men så ble det avslutningsfest i stedet.
Jeg mangla bare vinglasset, så hadde dette vært perfekt…
Det har uansett vært en morsom opplevelse, og ganske så historisk. Og da snakker jeg selvsagt om streiken, ikke Too Far Gone….
På torsdag var det back to work. Fullt kjør. Eller ikke… Flere barn var ennå hjemme. Mange hadde nok arrangert besteforeldre som barnevakt fra før av, og lot barna være hjemme litt lenger. Det var godt å møte barna igjen. Noen måtte ha et ekstra fang og en hånd å holde i, men ellers gikk alt fint. Jeg tror nok de fleste barna var glad for å møte vennene igjen!
I helga kom min kjære bror og hans familie oppover. Dette fikk jeg beskjed om på onsdag. De kan dette med å bestemme seg plutselig. Men det har ikke noe å si. Gøy med overraskelser.
Tantepia mi holdt ut ganske lenge på fredag. Oppe grytidlig, så i barnehage, så kjøre opp hit og ikke i seng før nærmere elleve. Men da slokna hun også rimelig raskt!
Lørdag morgen ble jeg vekt av et kyss på kinnet. Det er herlig å være tante gitt! Selv om en er den første som blir vekt…
Helga bød på bytur, Bondemarked, kafètur, lesing av Alice i Eventyrland, Prinsessen og frosken-filmen, gjemsel, “gjem-anders-ting-leken”, god mat og morsomme samtaler med det yngste medlemmet i familien. Det er utrolig hva barn spør om… Å forklare hvorfor vi har festning, hva en festning er og hvorfor vi ikke ville at de fra det andre landet skulle komme opp til festningen kan by på problemer. Å forklare” krig” er kanskje ikke det enkleste temaet med en firåring??
Jeg har hatt en veldig koselig helg. Og gleder meg allerede til i sommer, når de kommer oppover igjen. Og kanskje jeg kjører meg en tur dit. I allefall når jeg skal til Bergen.
Los Angeles… Jeg savner VARMEN!
Jeg er en smule utsultet på varme. Derfor denne plutselige temaendringen. Jeg mista også helt gløden på å skrive…. Jeg vil ha sommer. Sol. Is. Det å kunne gå til jobb i t-skjorte, uten å måtte ha med seg jakke i tilfelle det skulle bli kaldt og regn. Ja…jeg vil rett og slett ha noe som ligner på sommer!!
Blæ!
I helga dro jeg til Orkdal på helgatur! Men jeg var noe rastløs, så vi bestemte oss for å kjøre tur til Hitra. Når vi først skulle kjøre så langt, fant vi ut at vi kunne dra innom en arbeidskollega av meg som har hytte på Fjellværøya.
En liten rast på Sunde.
Sola strålte, men vinden sørget for at det vart småkaldt ute. Vi så flere rådyr på veien utover. Altså, ikke PÅ veien da… Da vi endelig var kommet over brua til Fjellværøya måtte jeg ha direksjoner for å finne frem til hytta. Det var ikke bare bare, men vi kom fram!
En liten trolsk skog før vi kom fram til hytta.
Hytta lå idyllisk til, og ganske så i le for vind og vær. Sjøen lå ikke langt nedenfor hytta. Vi hadde planer om å kanskje gå en liten tur når vi først var der, men det holdt med turen ned til hytta og en tur ned i fjæra. Anne Lise kunne nemlig fortelle at det var mye flått her ute…og det var jo flott!
Fiskekrok på døra til naustet.
Tanja (fikk vite rett skrivemåte av Anne Lise idag…) var überivrig på kasting av ball. Her koser hun seg i en av hennes få rolige stunder.
Blomst fra et (eple?)tre med gården som ligger ovenfor hytta i bakgrunnen.
Det var en kjempekoselig tur. Vi satt i solsteiken utenfor hytta og koste oss med boller og kaffe, eller boller og brus på meg da. Plutselig hadde vi vært der i halvannen time. Tiden flyr i godt selskap, er det ikke det man sier?
Før jeg la meg hadde jeg flåttsjekk….
Nå er det tirsdag og atter en streikedag er over. Vi holder motivasjonen oppe med musikk, sang og dans. Slik holder vi selvsagt også varmen når været ikke er som det skal være!
Fångad av en stormvind, sunget av Carola…og Anne Lise og Berit. Vakkert!
Om noen skulle være i tvil om vi er i streik…
Jeg hadde planer om å laste opp en video fra dagens sang og dans, men det hadde ikke hjemmesiden min tenkt! Så da ble det bare bilder denne gangen og.
I morgen håper vi på fint vær, så vi slipper regnbukse, fleecegenser, jakke, lue og teppe!! Vi er da i juni!!! HALLOOOO!?!?!?
Ja, da er det streik på gang. I går var min første dag som streikevakt. Og man kan ikke ha ønsket bedre streikevær. Sol og varmt. Kl. 07.45 troppa jeg opp utenfor barnehagen med stol, stolpute, mat og drikke. Det var t-skjorte- og piratbuksevær. Herlig! Jeg skulle ikke sitte så lenge denne dagen, siden alle fagforbundmedlemmer i streik skulle på streikemøte kl. 10.
Vi dro ned til byen og troppa opp på streikemøte med godt humør. Der hadde fagforbundet klart å åpne alt for få saler. Ullmannsalen var stappfull, sal 3 og 4 var stappfull. Til slutt fikk vi plass i sal 2. Den ble raskt stappfull den og. Så der satt vi og hørte på talerne i Ullmannsalen… Så det var ikke mye å se på gitt. Men det var ikke så farlig. Vi klappa, ropa og sang med likevel.
Etterpå hadde vi noen timer fri, før samlinga på Trondheim Torg kl. 14.00. Så vi spiste lunsj og slappa av, før vi satt oss til rette under Olav-statuen. Fellesskapsfølelsen under samlinga var enorm. Vi sang med når Henrik Ibsen-band spilte, svarte når vi skulle svare, ropte kampropet med stor iver. En ganske spesiell opplevelse, rett og slett. Dette er en historisk streik. Det er 30 år siden en så stor streik! Og jeg føler meg nesten beæret over å få være med på noe sånt. Streikeviljen er stor blant de ansatte og hos meg. Dette er en god sak!
I dag var en ny dag i streikens verden. En noe mer regnfull og kald en. Men vi barnehagefolk vet råd! Siden noen av de ansatte hadde med barna, så måtte vi aktivisere oss selv og de litt. De hoppa i tau, mens noen av oss kasta frisbee. Frisbeekastingen endte i vrikket ankel og blåmerke på armen på undertegnende, men det gikk da bra det og! Man er ivrig når man holder på!
Anne Lise hadde kjøpt megasåpebobler på Rema, til stor glede for de barna som var med. Poppis med såpebobler!
I morgen er det litt streikevakt på meg, så streikemøte. Etterpå skal vi møte Unio-gjengen på Festningen og markere oss der. Det blir grilling og lek. Frisbee’en tas med!
I helga skal jeg hjem til Orkdal. Ta livet med ro, tenker jeg!
Nå har jeg vært flink og blogga to ganger på kort tid. Jeg fortjener skryt…
I går var den store dagen for Norge. Vi holdt årets Melodi Grand Prix. Svenskene var negativ til produksjonen, den var for anonym og programlederne var kjedelige. Men det bryr vi oss ikke så hardt om, fordi de kom ikke videre til finalen engang.
I år, som i fjor, troppet vi opp oppi Sandbakken. Det ble nachos, vin, øl og snacks. Hege hadde tatt med seg eksotiske frukter fra den lokale Prix’en. Kjærlighetsfrukt og andre rare frukter. En av de så ut som rompetroll inni, men godt var det.
Stein-Birger hadde skrevet ut scoreboards for sangene, hvor vi selv kunne gi de poeng for forskjellige ting (sangkvalitet, fremførelse og dans/antrekk). Den av sangene som fikk flest poeng (på vår egen scoreboard) måtte vi drikke til hver gang den fikk poeng. Jeg måtte drikke til Danmark, som ble ganske ofte i grunn. Hver gang Norge fikk poeng, måtte vi blåse i fløyta… Siden Norge ikke fikk så mange poeng, ble det så vi blåste i protest når Hellas fikk poeng…og litt sånn ellers til andre sanger.
Det ble en vellykket kveld, til tross for at Norge bare fikk 35 poeng. Tyskland fortjente seieren. Vi festet videre til lyden av årets MGP-cd. Det ble jenka til Nederlands bidrag. Vi var alle enige om at den egentlig burde vunnet hele greia, men den kom ikke engang til finalen. Det ble ballerinadans på verandaen til “My “hard” is yours”, inkludert fantastisk koring. Vi kan å lage fest! Dette gjentas nok til neste år også.
I går fikk jeg brev fra fagforbundet. Jeg er tatt ut i streik fra og med onsdag kl.07.00. Om de ikke kommer til enighet før den tid da. Førskolelærerne gikk ut i streik på fredag morgen, så det ble en noe annerledes arbeidsdag på fredag. Jeg er spent på om jeg får streike i år. Det er jo spennende og en interessant erfaring å ta med seg. Jeg er jo for likelønn, så jeg streiker villig! Men det er selvsagt synd for de det går utover.
Da har jeg endelig blogget. Min kjære mor har nemlig mast. Jeg har blogg-tørke. Sånn er det bare med den saken. Kanskje det løsner nå da…
I morgen er en ny arbeidsdag. Fortsatt streik for ped.lederne våre, så vidt jeg vet.
Ha en fin søndag
Forrige helg dro jeg og tante til Ålesund. Sola lyste på himmelen og vi kjørte avgårde i flott natur. Kjøreturen til Ålesund er vakker, rett og slett. Vi brukte ca 5 timer på turen, enda vi måtte vente en halvtime på Vestnesferga.
Vel fremme måtte vi hive bagasjen ut av bilen, få bilsetet inn i bilen og kjøre ned på barnehagen for å hente tantebarnet mitt. Vi fikk nemlig ikke lov å gå inn eller være lenge i Villekulla (det hun kaller/kalte huset deres for) før vi hentet henne. På barnehagen var det frukttid, men frøkna var ikke å se. Hun var nemlig i “gruva” bak barnehagen. Det var et gledens gjensyn. Jenta kom løpende inn i armene mine. Det er vel det man kaller et herlig øyeblikk! Og “gamle tante Grethe” fikk klem og suss. Etter en rask omvisning av barnehagen, dro vi hjem.
Vi koste oss hele fredagen. Jeg måtte bade henne, enten jeg ville eller ikke. Senere måtte jeg stelle henne for kvelden og “gamle tante Grethe” måtte legge henne. Frøkna likte sjefsrollen, tror jeg…hehe. Men hva gjør vel det? Det er ikke så ofte jeg ser henne, så da er det helt greit.
På lørdag dro vi inn til Ålesund i finværet. Det var en kald vind, men sola varmet. Til vår store glede (i hvertfall min brors) var det veteranbiler i hele gågata. Det var “Vårslepp”! Jeg tok bilder med både mobil og kamera. Sendte mobilbildet til min far, og fikk et ganske så likt bilde i retur. Det var nemlig veteranbiler her i Trondheim også.
Brosjan falt for denne bussen.
Vi spiste herlig lunsj på Lyspunktet kafe. Senere møtte vi noen venninner av meg på Storsenteret. Kjersti hadde tatt turen til Ingvild (begge gikk på folkehøgskole med meg) samme helga som jeg dro nedover. Det er sjeldent ting klaffer så godt. Ingvild hadde med seg sine tre barn, og den eldste fant raskt tonen med tantebarnet mitt. Vi voksne ble stående å prate om løst og fast. Det var et kort, men koselig møte.
Lurer på hva den tenker her!?
Så dro vi tilbake til Villekulla. Far og datter sovnet begge i baksetet. Det er slitsomt å være på topp! Vi koste oss med pizza og senere feiret vi bursdagen min med kake og gaver. Det var en kjempekoselig tur, men altfor kort. Neste gang tar jeg to feriedager.
Hjemturen var like solfylt, men mye varmere. Og vi tok selvsagt bilder.
Vindfullt på toppen av ferga, men flott utstikt.
Litt gøy må man ha det…
Vel hjemme meldte forkjølelsen seg. Og nå sitter jeg her med ørebetennelse og øyekatarr. På tirsdag var allmenntilstanden verst og jeg dro hjem fra jobb. Hvilte resten av dagen, og følte meg ganske så bra på onsdag. Helt til litt utpå dagen, hvor øret virkelig begynte å bli vond. Det ble natt på sofaen, og jeg ble vekt av et brak i øret rett før kl. 05.00. Øret åpnet seg og trykket lettet noe.
Jeg valgte å dra til legen i går så raskt jeg fikk time, og der tok de bakterietest. Selvsagt var den negativ, så da er det virus. Med andre ord, jeg fikk ikke antibiotika. Noe jeg hadde håpet på. Men den virker ikke når det er virus. CRP’n var noe forhøyet, så kroppen jobber tydeligvis med en infeksjon. Trenger ikke crp-verdier for å vite det liksom…hehe. Så da tok jeg en avgjørelse om å dra hjem fra jobb i går og bli hjemme idag. Jeg vil at kroppen skal komme seg, ikke minst øret! Så er jeg klar for en ny uke på mandag!
Å være hjemme er i grunn ganske kjedelig. Jeg liker fredager på jobb. Det er vel noe med stemningen. Jeg har sett på tv siden jeg sto opp, så nå skal jeg prøve å gjøre noe i leiligheten. Vaskemaskinen er ferdig, så jeg må henge opp klær og sette på en ny maskin. Jeg skal prøve meg på litt støvsuging. Ja, prøve… for når jeg bøyer meg får jeg ganske vondt i øret til tider. Men det kan jo hende det er bedre nå. Tenk positivt, yes!
Håper alle får en fin og sykdomsfri helg!
Da har jeg flyttet til byen igjen. Og godt var det. Jeg er ikke vant til å bo hjemme, så det var på tide å komme seg ut. Med tanke på både meg og foreldre.
Onsdag var den store flyttedagen. Vi startet på tirsdag med å lempe inn i 3 biler. På onsdag måtte jo jeg på jobb, så da overtok mamma og pappa den resterende lempinga. Som i hovedsak besto av møbler. Utpå dagen fikk jeg en noe desperat telefon fra mamma, hvor hun nærmest tryglet meg om å komme tidligere hjem fra jobb. Det er jo ikke bare bare, men jeg fikk til å gå 20 min tidligere.
Vel hjemme, altså i leiligheten, heiv jeg meg over esker og slikt. Jeg tenkte jeg skulle hjelpe til med lemping ut av biler, men fikk beskjed om å være i leiligheten og heller plassere esker hvor de skulle være. Det gikk egentlig veldig fort å ta ut av bilene. Plutselig var de tømt! Da ble det en liten pause, før jeg og pappa dro til Lefdal og IKEA på shopping. Det ble flatskjerm, tv-bord og bokhylle. Jeg var meget fornøyd!
Enda en liten pause ble fullført, så startet pappa på møblene og tven. Jeg og mamma ryddet ut av esker og plasserte der hvor det skulle plasseres. Vi ble selvsagt ikke ferdige, men kom ganske langt. Jeg og mamma bar tomme esker ned i boden, for å få de unna. Tven kom opp og alt virket. Til og med internettet funket, helt til senere på kvelden.
I ti-tiden dro mamma og pappa hjem. Da var vi alle slitne. Jeg heiv en pizza i ovnen og satt meg i sofaen. Og der ble jeg sittende til jeg la meg. Jeg orket ikke le på lilletåa engang.
Dagen etter sto jeg opp i mer eller mindre koma. Jeg var helt ustlitt. Hadde null energi, så jeg kjørte på jobb. Enda det bare tar 10 min å gå. Dagen snirklet seg avgårde. Jeg hadde kjøkken den dagen. Det vil si at jeg er kun på kjøkkenet, lager mat til barna osv. Jeg tenkte kanskje at det var greit, siden jeg var så sliten. Men jeg glemte at det betydde at jeg sto mesteparten av dagen. Man sitter ikke så ofte når man har kjøkken. Noe som sleit meg totalt ut. Jeg orket ikke smile. Jeg bare gjorde det jeg absolutt måtte.
Da jeg var ferdig på jobb, kom tante. Vi handlet, spiste middag og heiv oss over noen esker. Etter middagen hadde jeg mere energi og så ikke så mørkt på eskene som sto på stua. Vi fikk tømt en del esker, la bøker og pynt her og der i hyller. Bare for å få unna eskene. Esker vi ikke fikk tømt ble satt på soverommet og tomme esker ble bært ned i boden. Plutselig var stua så og si ferdig, foruten plassering av pyntegjenstander og slikt. Det ble riktig så koselig!
Koselig eller hva?
Ganske så fornøyd med flatskjermen min!
Mitt fine kjøkken.
Fredagen ble rolig. Jeg ordnet ikke noe, annet enn å vaske en del håndduker som var blitt brukt til flyttinga. Jeg kjøpte vin på vei hjem fra jobb. Som jeg koste meg med til langt på natt. Jeg mollkoste meg, som man sier!
På lørdag prøvde jeg å plassere litt pynt og slikt. Noe ble plassert, mens resten er jeg usikker på. Jeg får bruke tida på det. Plutselig finner jeg ut hvor jeg vil ha det. Bilder på vegger kommer etterhvert. Jeg må kjøpe noen bokser på IKEA, som jeg kan ha i mitt store garderobeskap. Så jeg kan lagre unna ting jeg ikke bruker så ofte, slik at det ikke står fremme og samler støv.
Jeg elsker leiligheten, og håper jeg kan bo her noen år. Utsikten er flott å se på! Og jeg er veldig glad jeg har balkong, selv om jeg ikke har ettermiddagssola.
I dag (altså søndag) har jeg gått tur, for å sjekke hvor lang tid jeg bruker på jobb. Jeg gikk en ekstra runde, siden det tok veldig kort tid å gå til jobb. Da jeg kom hjem valgte jeg trappene! Juhu! Jeg var ikke lenge hjemme, for jeg bestemte meg for å dra på Elixia med det samme. Jeg hadde jo ikke noe annet å gjøre. Der ble det litt over en times treningsøkt. Herlig!
Nå skal jeg slappe av resten av kvelden. Det blir Himmelblå og Ingen grenser!
Ha en fin søndag, alle sammen.
